INFORMASJON FOR
TANNLEGE-
OG HELSEPERSONELL

HALITOSE (DÅRLIG ÅNDE)

Halitose rammer menn og kvinner i alle aldre, og kan få sosiale konsekvenser for dem som rammes. En vanlig misforståelse er at halitose kommer fra magen. Men halitose oppstår faktisk i munnhulen i cirka 90 prosent av alle tilfeller, og forekomsten er høy. Studier viser at opptil 50 prosent av befolkningen har problemer med halitose.^1,2,3

Halitose kan deles inn i to kategorier: endogen og eksogen. Eksogen ånde skyldes ytre faktorer som hvitløk, tobakk og krydret mat, mens endogen ånde oppstår i munnhulen (altså i rundt 90 prosent av alle tilfeller).

References:

Vanlige endogene årsaker til halitose

• Dårlig munnhygiene
• Gingivitt
• Munntørrhet (xerostomi) grunnet lite eller total mangel på spytt i munnhulen. Når spyttproduksjonen avtar, øker vanligvis mengden av bakterier, som i sin tur kan forårsake halitose.
• Periodontitt er en endemisk sykdom. Studier viser at 40 prosent av alle voksne har en viss grad av periodontal sykdom, og at 10 prosent har en alvorlig periodontal sykdom. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom periodontitt og mengden av flyktige svovelforbindelser, spesielt utbredelsen av metylmerkaptan. Pasienter som lider av periodontitt, lider også generelt sett av halitose.⁴
• Implantater/protetikk
  /tannregulering

Slik dannes halitose

Gramnegative anaerobe bakterier finnes i munnhulen, mellom tennene, i tannkjøttlommer samt i groper bakerst på tungen. Disse bakteriene regnes som de største syndebukkene i produksjonen av svovelholdige gasser. Gassene kan også direkte skade omkringliggende vev i munnhulen, og dermed bidra til periodontitt-prosessen.⁵

De gramnegative anaerobe bakteriene har enzymer (cystein-desulfurase og metionin) som bryter ned aminosyrer til svovelholdige gasser (flyktige svovelforbindelser), som deretter oppfattes som halitose i utåndet luft.

De illeluktende flyktige svovelforbindelsene består hovedsakelig av hydrogensulfid (H2S), metylmerkaptan (CH3SH) og dimetylsulfid (CH3)2SH. Metylmerkaptan er komponenten av flyktige svovelforbindelser med verst lukt, selv i små mengder, og derfor primærmålet for eliminering.^6,7

Virkningsmekanisme

De aktive ingrediensene i SB12 (sinkacetat og klorheksidindiacetat) forhindrer dannelsen av hydrogensulfid (H2S), metylmerkaptan (CH3SH) og dimetylsulfid (CH3)2SH. Sinkacetat i seg selv eliminerer hydrogensulfid, men er mindre effektivt for metylmerkaptan og dimetylsulfid. Det er derfor det er behov for klorheksidin.

Klorheksidin bryter ned gasser som inneholder svovelmolekyler. Det gjør det lettere for sink å reagere med svovel slik at det dannes uoppløselige sulfider. Når det gjelder metylmerkaptan, er svovel så tett bundet at sink alene ikke er i stand til å binde svovelen. Tilsetningen av klorheksidin bryter imidlertid ned metylmerkaptan og dimetylsulfid, slik at sink binder seg og danner luktfrie uoppløselige sulfider. Klorheksidin har også en unik evne til å klebe seg fast til munnslimhinnen, tungen og tennene, og dermed gi en langvarig effekt.

Kombinasjonen av sink og klorheksidin har en synergistisk effekt på halitose. Det betyr også at de aktive ingrediensene i SB12 virker i harmoni og er effektive i svært lave konsentrasjoner. Takket være de optimale lave konsentrasjonene av sinkacetat og klorheksidin, unngår brukere vanlige bivirkninger som ellers er forbundet med bruk av disse ingrediensene i høye konsentrasjoner.^8-12