PALLIATIV TANNBEHANDLING OG DÅRLIG ÅNDE


Det å ta seg av munnhelsen til pasienter under palliativ behandling byr på unike utfordringer. Vanskeligheter med munnhygiene, infeksjoner, munntørrhet, svulster, oppkast, problemer med proteser og trøske er for eksempel svært vanlig i sluttfasen av livet. Dessverre går mangel på palliativ tannbehandling og dårlig ånde ofte hånd i hånd. Problemet favner ofte om flere enn den individuelle pasienten og blir en barriere mot sosial samhandling.


Forhindre dårlig ånde ved palliativ behandling

Dårlig ånde oppstår vanligvis i munnhulen og forårsakes av bakterier som produserer flyktige svovelforbindelser når de bryter ned matrester som blir liggende igjen i munnen. Hos friske personer hjelper spyttet til med å bli kvitt matrester og kontrollere mengden av bakterier og soppdannelse i munnen. Pasienter i sluttfasen av livet lider imidlertid ofte av munntørrhet (xerostomi), som gjør at bakteriene koloniserer og forårsaker dårlig ånde. Regelmessige slurker med vann og bruk av spytterstatninger kan bidra til å formilde dårlig ånde forårsaket av munntørrhet. 

Palliativ tannbehandling blir ofte oversett, men god munnpleie er viktig for pasientens komfort, selvtillit, evne til å kommunisere, være sosial og nyte mat og drikke. Persson mener at pasienter bør få munnhulen grundig rengjort på daglig basis. I tillegg til regelmessig tannpuss og bruk av tanntråd kan bruk av en munnskyll med fluor, slik som SB12 på en bomullspinne, bidra til å forebygge dårlig ånde hos alvorlig syke pasienter. SB12 beskytter mot tannråte og binder de flyktige svovelforbindelsene som forårsaker dårlig ånde ved hjelp av en kombinasjon av sinkacetat og klorheksidin. «SB12 er et godt produkt», sier Persson. «Jeg gir det til mine syke pasienter. Jeg lar dem skylle én gang daglig, om morgenen, så holder pusten deres seg frisk i flere timer. Hvis de har alvorlige problemer, lar jeg dem skylle oftere.»